Arvika 2010

Først av alt vil jeg bare takke alle spillere, foreldre og lagledere for en uforglemmelig helg!
Vi starter gruppespillet strålende og går ubeseiret gjennom alle kampene. I åpningskampen ble Arvika slått med komfortable 2-0. En fin åpningsmatch hvor vi har full kontroll og ikke slipper motstanderen til en eneste målsjanse. Kaptein Knut åpner også målkontoen med to mål, en konto som viste seg å bli fylt med flere mål senere i turneringen.
I neste match var det Hauketo som stod på motsatt banehalvdel, og nok en gang hadde vi full kontroll. Vi ga oss ikke før det stod 5-0 hvor Knut nok engang fikk nettkjenning. Azad scorte også sitt første mål for Årvoll, før duracelbatteriet Ambar scorer etter nydelig gjennomspill av Ruben, som forøvrig også fikk dunket inn et mål for dommeren blåste for full tid. Dag 1 var over, og det var veldig mye bra å ta med seg videre. Gutta spilte fantastisk fotball, og for de litt over hundre minus 70 tilskuerne som hadde tatt turen fikk virkelig valuta for pengene. Alle sammen la igjen en strålende innsats, men to spillere jeg virkelig vil fremheve er Ruben og Ambar. Begge to kommer inn fra benken og gjør jobben meget bra. Spesielt gøy å se Ruben(som ikke har puttet et mål på lenge om jeg husker riktig) komme inn å tre Ambar nydelig igjennom, samtidig som han selv scorer. GØY!

Dag 2: Oppsal i første match, og uten at undertegnede husker alt i detalj, ble det en fin 3-0 seier hvor vi nok en gang er solide bakover. Trener Jens August, bedre kjent som Kua, ble motatt med stående applaus fra de tilreisende da han ankom lekestua midtveis ut i 1.omg. Bare for å påpeke det til alle som ikke er oppmerksomme på det, så er hovedtreneren til Årvoll en historisk legende i Arvika, etter at han sammen med BA 90 gikk igjennom hele turneringen med 32-0 i målforskjell, altså det eneste laget i cupens historie som ikke slapp inn et eneste mål hele cupen. Kan også skryte meg på at jeg spilte samtlige kamper og var selvskreven på blokka til treneren(enn så lenge). Ville rekorden ryke i 2010? Det var en nervøs trener som fryktet så.
Lørdagens andre match ble en slags gruppefinale mot Fet, som viste gode resultater og stod med like mange poeng. Vi får en tidlig ledelse ved Gerri, men etter litt slurv i bakre rekker utlignet Fet til 1-1. Jeg jublet forøvrig ikke. Minutter senere får vi en straffe som Knut setter kaldt og rolig på feil side av stolpen... Var det gresset
sin skyld? I 2omg får toppscoreren derimot en saftig revansj når han kaldt
triller ballen i mål alene mot keeper. Minutter senere var årets
mål et faktum når Knut ligger vannrett i luften og dunker inn 3-1 på
hel volley, klassescoring!! Duracellbatteriet Ambar Roy ville også
være med på morroa, da han ble spilt gjennom og scorer sikkert på
sisteskansen. Rett på tampen av matchen reduserer de til 4-2, men vi
vinner fortjent ! Veldig bra match av gutta, ettersom vi møtte sterkere motstand enn tidligere, samtidig som jeg kunne smile inni meg da jeg innså at rekorden ikke ville bli knust i år heller.

Før ankomst til Arvika fryktet vi portugiserne fra Madeira. Var det et lag bestående av 11 C.Ronaldo'er som ville kjøre karusell med Tynes & co? Det var det ikke. Vi vinner kampen veldig enkelt 7-1, selvom det var en kamp ingen av lagene syntes var noe morsom kamp å spille. Det var nemlig et portugisisk lag født i 1997 som stod på motsatt banehalvdel. Engelsk er muligens ikke deres sterkeste side, så de hadde vært så uheldige å melde seg på i feil aldersklasse. Ikke noe god opplevelse for verken de eller oss, og det var lett å se at gutta syntes synd på dem. Vi oppførte oss eksemplarisk mot dem, og det var jubel fra begge lag da de fikk satt inn en redusering etter en tidlig julegave fra forsvaret. Tok også et felles lagbilde med guttungene etter matchen, et bilde som kommer iløpet av noen dager.
Da var det klart for sluttspill, og det svenske laget HAJ var motstandere. Vi spiller en STRÅLENDE match! Alle gutta blødde virkelig for laget, og det var en strålende Bruno Leite som satte kampens eneste mål. Forsvaret var solide som vanlig, samtidig som Kyrre og Azad spilte en outstanding match... La også merke til at alt av spill og finter foregikk på venstre side i 2.omgang, noe som viste seg å være fordi 20 unge flickor satt på sidelinjen. Var forøvrig også 6 tilskuere som var å så på trenerne også. . . Men uansett, faktumet var at vi var klare for finale!

For dere som husker hvordan det gikk ifjor, så endte cupen med at vi røyk ut mot Arvika på straffer. Det var nå disse vi skulle møte i årets finale(ikke det samme Arvika laget vi møtte i gruppespillet). Om det var finalenerver eller bare slitne ben vet jeg ikke, men fra første spark på ballen våger vi ikke spille vårt spill. Det blir mye unødvendige balltap, frustrasjon, samtidig som vi møter et veldig godt fotball lag. Arvika går opp til 1-0 i starten av 1.omgang, og hadde det ikke vært for en FANTASTISK redning fra Anders ville det stått 2-0 da en spiss fikk stå på 4 meter og heade ballen mot motsatt hjørne. Hvordan Anders klarte å reagere forstod verken jeg eller spissen som skrøy uhemmet av Torbjørn/Toby/Anders etter matchen.
I 2.omgang gjør vi flere bytter for å få på friske ben, og vi får mer kontroll over matchen. Vi slipper ikke Arvika til mye, samtidig som vi ikke greier å skape så veldig mye selv, utenom noen halv sjanser. Det er en skuffet gjeng som må innse at gullet glapp da 2x25 var ferdigspilt. All honnør til Arvika som var et veldig godt lag, og det er uflaks at vi ikke har dagen da alt står på spill.

Det er helt klart veldig surt å tape finalen, men samtidig skal ALLE gutta vite at både jeg, JAD og Igor er uhyre stolte av dere og hva dere presterte der nede. Vi har hatt en tøff vårsesong, og vi fikk en sosial og sportslig opptur i Arvika. Vi stod sammen som et lag hele turneringen, og vi spilte som et lag.

Vi sitter igjen med veldig mange gode minner både på og utenfor banen. Det er dette vi vil! "Skape gode og stolte øyeblikk med Årvoll I.L.", eller hva, Tor?
Spillerne oppførte seg eksemplarisk, og vi er sikre på at alle storkoste seg i lag med hverandre og det motsatte kjønn.
Foreldre og lagledere bidro til at dette vil bli en tur jeg sent vil glemme sammen med resten av gutta! Vil også takke Bruno, Azzad og Kumaran for en strålende innsats i Arvika. Ikke bare bidro dere sportslig, men dere gled også rett inn i gruppa og jeg er sikker på at dere storkoste dere!

Nå tar vi en velfortjent ferie i ca 3.uker, så følg med på bloggen om treningstider. Det vil også bli lagt ut et egentreningsprogram som jeg anbefaler ALLE til å gjennomføre. Vi har hatt en veldig positiv opplevelse nå, noe vi selvfølgelig skal bygge videre på til høsten! Nok en gang, vi er stolte av dere, og tusen takk for en fin tur!

God sommer til alle rundt G95!